tirsdag 4. juni 2013

Arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping

: en nordisk pilotstudie
Av Line Eldring, Kerstin Ahlberg og Klaus Pedersen

Bakgrunn


Utgangspunktet for prosjektet har vært den økte arbeidskraftsmobiliteten til Norden etter EU-utvidelsen i 2004-2007, og påfølgende utfordringer knyttet til å opprettholde anstendige arbeids- og lønnsvilkor også for arbeidsinnvandrere og utstasjonerte arbeidstakere.

I årene 2004-2011 meldte over 335 000 borgere fra de nye EU-landene flytting til nordiske land. I tillegg kommer et betydelig antall utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere. Både i Norge, Sverige og Danmark tyder analyser på at denne gruppa utgjør opp mot 40 % av de sysselsatte fra de nye medlemslandene i Øst-Europa.

Målt i antall, har tilstrømningen vært absolutt størst til Norge i perioden etter EU-utvidelsen, og minst til Finland og Island. I forhold til befolkningsstørrelsen har det imidlertid kommet flest til Island og Norge og færrest til Finland og Sverige.


De fleste innvandrerne har kommet fra Polen og Baltikum: over halvparten av innvandrerne fra de nye EU-landene er fra Polen, og nær en tredjedel fra de baltiske statene. Polakker utgjør den største gruppa i alle landene, med unntak av Finland, hvor det kommer flest fra Estland.


Nordiske arbeidstilsyn: noen hovedtrekk
























 
Gitt at alle de nordiske landene er medlemmar av ILO og EU/EØS, har de forholdsvis lik lovgivning for arbeidstilsynene, spesielt når det gjelder helse og sikkerhet. Men når det gjelder oppfølgingssystemene for arbeidstilsynslovgivningen er det store variasjoner mellom landene. I alle landene har arbeidstilsynene verktøy for å håndtere overtredelser av arbeidsmiljøregelverket- men når det gjelder hvor strenge og effektive disse er, er det store variasjoner mellom landene. Det er også betydelige forskjeller mellom arbeidstilsynenes rolle når det gjelder sosial dumping.

Sosial dumping og nordiske arbeidslivsmodeller

Begrepet sosial dumping -ofte definert som uakseptabelt lave lønninger og dårlige arbeidsvillkor, er ikke et entydigt begrep. Hva som regnes som uakseptabelt, og dermed som sosial dumping, vil variere mellom ulike land, ulike bransjer, arbeidslivets aktører og også av politisk ståsted. I Norge og Danmark har begrepet vært hyppigt brukt, mens det i Finland og Sverige har vært en sjelden del av den offisielle retorikken. Uansett definisjoner vil lønn være et sentralt element. I alle de nordiske landene har man opplevd problemer knyttet til lavlønnskonkurranse og lønnsdumping i kjølvannet av den økte arbeids- og tjenestemobiliteten. Når det gjelder lovfestede krav til minstelønnsstandarder og myndighetenes rolle, er det imidlertid store forskjeller internt i Norden, noe som har avgjørande betydning for Arbeidstilsynets mandat og oppgaver på dette sentrale punktet.

Når det gjelder organisasjons- og tariffavtaledekning, ligger Island på topp med nærmest full dekning. Danmark, Finland og Sverige ligger også relativt høyt mens Norge har betydelig lavere dekning. Ingen av de nordiske landene har lovfestet nasjonal minstelønn, i motsetning til de fleste andre land i Europa. Deremot er allmenngøring* av tariffavtaler utbredt i Finland, og er i kjølvannet av EU-utvidelsen også tatt i bruk i enkelte bransjer i Norge. Danmark og Sverige bruker tariffavtaler som eneste mekanisme til å regulere minstelønn, og er slik sett unike også i europeiske sammenheng.


Disse institusjonelle ulikhetene innebærer at mens arbeidstilsynene i Finland og i Norge har ansvar for å kontrollere at virksomheter overholder lønnsbestemmelser og andre vilkår dersom det foreligger allmenngjorte tariffavtaler, understøttet av sanksjonsmuligheter ved regelbrudd, har arbeidstilsynene i Sverige og Danmark ingen slik rolle- der er lønn helt og fullt partenes ansvar.

Arbeidstilsynenes verktøykasse

I og med at lønn står sentralt i kampen mot sosial dumping er en hypotese at at arbeidstilsynene i Finland og Norge antagelig har en mer sentral rolle i kampen mot sosial dumping, enn i Danmark og Sverige. Det å ha tilsynsansvar også i forhold til lønn, gir arbeidstilsynene et mer helhetlig grep i forhold til fenomenet sosial dumping. Dette illustreres bland annet av situasjonen i Norge, hvor flere av Arbeidstilsynets nye virkemidler forutsetter at det foreligger en allmenngjort tariffavtal- noe som så lang bare gjelder i fire bransjer.


I områder uten allmenngjøring kan tilsynet kun forholde seg til eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven, selv når de kommer over grove tilfeller av underbetaling. På den andre siden var dette den generelle situasjonen inntil få år tilbake. I Finland er allmenngjøring langt mer utberedt, men der har til gjengjeld tilsynsinspektørene færre virkemidler til rådighet når lønn under avtalesatsen avdekkes. Mens allmenngjøringen i Norge har som sitt lovfestede formål å beskytte utenlandske arbeidstakere, er dette først og fremst en del av den helt ordinære arbeidsreguleringen i Finland.


I alle landene er imidlertid det å overvåke helse-, miljø- og sikkerhet på arbeidsplassene fortsatt tilsynenes oppgave. Oppmerksomheten mot bransjer med mye bruk av utenlandsk arbeidskraft, særlig gjennom utstasjonering, har jevn over vært økende. Dette har resultert i større bevilgninger til tilsynene, om enni varierende grad. De ulike landrapportene tyder på at det har vært størst endringer både når det gjelder resurser og oppgaver i Finland og Norge- selv om vi i alle landene finner eksempler på nye strategier og virkemidler.
______________________________________________________________________

*Allmenngjøring innebærer at den tariffavtalte minstelønnens (og eventuellt andre tariffbestemmelser) dekningsområde utvides, slik at den gjelder i en hel region, bransje og/eller yrke uavhengig av om arbeidsgiver og/eller arbeidstaker er organisert.

Du kan lese hele rapporten her.

Er du interessert i å lese mer om polsk arbeidsinnvandring til Norge, les Jon Fribergs doktoravhandling "The polish worker in Norway: Emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement". Se sammendrag her.

Du kan også lese om arbeidsinnvandring til Norge og Sverige her.












Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar