Exclusion from refugee status (2006 og 2013)

Faglig forum – intern presentasjon av FoU-rapport om eksklusjon fra flyktningstatus

Advokat Maria Bergram Aas vil gi en intern presentasjon av FoU-rapporten “Exclusion from Refugee Status”. Rapporten er skrevet på oppdrag fra UDI og inneholder en studie av regelverk og forvaltningspraksis i UDI og UNE, samt en komparativ del med sammenligning av regler og praksis i 5 utvalgte land: Norge, Canada, Storbritannia, Nederland og Danmark. Rapporten gir råd og anbefalinger til forvaltningspraksis og gjeldende rett. Det er en oppfølging av CMI-rapporten Flyktningekonvensjonen Artikkel 1 C-F folkerettslig og komparativ studie av eksklusjons- og opphørsgrunnene (Einarsen, Vevstad og Skaar, 2006)

• Rapporten blir offentlig tilgjengelig i løpet av siste uken i juni.

Einarsen, Vevstad og Skaar (2006):

For å gi et innblikk i det som den gangen ble sagt kan vi komme litt tilbake til den forrige rapporten. Her er en liten oppsummering av det som den gang ble konkludert:

Retten til å søke asyl, og de ​​motstridende interessene som kan oppstå mellom rettigheter asylsøkeren har på den ene siden og mottakerlandets ønske om å kontrollere innvandring på den andre, har reist en rekke ulike spørsmål av juridisk, moralsk og politisk karakter.

Sentrale rettslige spørsmål er knyttet til anerkjennelse som flyktning, som definert av folkeretten samt nasjonal lovgivning. Spesielle moralske og praktiske problemer oppstår når asylsøkeren er mistenkt for å ha begått grove brudd på menneskerettighetene, eller for å ha deltatt i terrorvirksomhet.

Målet med rapporten fra 2006 var å kartlegge sentrale spørsmål som er knyttet til ovennevnte dilemmaer. Dette ble gjort gjennom en presentasjon og analyse av den internasjonale rettslige ramme kombinert med en komparativ studie av rettspraksis på dette feltet i fem utvalgte land (Norge, Danmark, Nederland, Storbritannia og Canada). Studien gir også anbefalinger til beslutningstakere og fagpersoner om prosessuelle og institusjonelle spørsmål.

Rapportens hovedkonklusjon var at det er behov for en mer systematisk og prinsipiell tilnærming til eksklusjonssaker i norsk rettsvitenskap. Dette innebærer at de internasjonale eksklusjonsklausulene burde brukes oftere enn i dag. Samtidig understreker rapporten at en stor svakhet i folkeretten er mangel på en internasjonal flyktningedomstol.

10 recommendations:

1. Exclusion should not, as a principal rule, be considered before the protection need has been evaluate.
2. Before a person is excluded, there should be a clear possibility that the asylum seeker has committed the crime he is suspected of.
3. Identification of concrete suspicion of punishable offences and reference to the exact legal basis in exclusion decisions ought to become an integral part of administrative practice.
4. One should consider the establishment of a formalised “suspicion document” to be used in exclusion procedures. 
5. The collaboration between the Directorate of Immigration (UDI) and other administrative organs such as the National Bureau of Crime Investigation (Kripos), the Norwegian Police Security Service (PST) and the Prosecutor’s Office should be assessed with respect to clarifying rules, guidelines, and routines regarding institutional collaboration and information flow. 
6. Lawmakers should clarify the relationship between exclusion, expulsion, prosecution and extradition, because it is important that Norwegian authorities work on the basis of a common understanding of the system. 
7. One should consider the establishment of a separate unit within the Directorate of Immigration (UDI) in order to increase expertise in this complicated legal field. One should also consider whether UDI and the Immigration Appeals Board (UNE), according to need, could make use of specialised investigation competences, such as those within Kripos. 
8. The resources allocated to administrative work on exclusion cases and related questions should be substantially increased. 
9. Norwegian authorities ought to take international initiatives to harmonise the application of the exclusion clauses and promote better cooperation in solving international crimes. In particular, the authorities should develop closer formalised cooperation with international war crimes tribunals. 
10. Norwegian authorities should work more actively to establish an international refugee court.

Litteratur om emne (tilgjengelig i biblioteket): 
 

Terje Einarsen, Elin Skaar, Vigdis Vevstad (2006): Flyktningekonvensjonen Artikkel 1 C-F: folkerettslig og komparativ studie av eksklusjons- og opphørsgrunnene. Bergen: Chr. Michelsen Institute (CMI Report R 2006: 2) 107 p.

·         Elspeth Guild and Madeline Garlick (2011): Refugee Protection, Counter-terrorism, and exclusion in the European Union i Refugee Survey Quarterly, Vol. 29, No. 4 UNHCR [2011].

·         Asha Kaushal og Catherine Dauvergne (2011): The Growing Culture of Exclusion: Trends in Canadian Refugee Exclusions i International Journal of Refugee Law Vol. 23 No. 1 pp. 54–92

·         James C. Simeon (2011): Complicity and Culpability and the Exclusion of Terrorists From Convention Refugee Status Post-9/11 i Refugee Survey Quarterly, Vol. 29, No. 4 UNHCR [2011]

·         Satvinder Singh Juss (2012): Complicity, Exclusion, and the “Unworthy” in Refugee Low. I Refugee Survey Quarterly, Vol. 31, No. 3, pp. 1–39 UNHCR [2012]