 |
| Professor Hans Rosling i aksjon |
"I de blindes sal er det lett for den enøyde å bli konge".. var Dag O. Hessens, noe beskjedne, svar på hvordan han har blitt så populær som formidler av vitenskap. I tillegg til, sier han, at det produseres lite kunnskap i Norge, står det også altfor dårlig til med formidlingen av den. God kunnskapsformidling, mener han, er i Norge en mangelvare. Mange forskere er også redd for kollegial kritikk. De tviholder ofte på et avansert akademisk språk og pakker budskapet inn i terminologi og forbehold og gjør seg uforståelig for menigmann og for journalister. Det er også eksempler på at forskere blir et lett bytte for journalistene som vil ha svart-hvitt oppslag, mens forskningens resultater naturlig nok er mer nyansert. Hessen nevnte som eksempel Hjernevask-serien på NRK hvor forskere mente at deres budskap både ble feil framstilt og klippet og limt for å passe inn i programmets egen agenda. Dårlige erfaringer kan gjøre at forskere vegrer seg for å formidle forskningen sin.
"Never underestimate your audience"Det finnes dessuten for få forskningsjournalister i Norge. En forskningsjournalist som er oppdatert, kan gjøre at forskningen blir framstilt som mer interessant og tilgjengelig. Media glemmer ofte at blant lesere finnes det mange som gjerne vil lære mer om hvordan ting henger sammen. Journalistene, i sin søken etter å fremstille nyhetssaker, undervurderer derfor ofte sitt publikum.
Knut Jørgen Røed Ødegaard er av natur en entusiast og greier å få tusener til å gå ut midtvinters for å få med seg en passerende komet eller en måneformørkelse. Hessen mener at man ikke nødvendigvis må være i underholdningsbransjen for å gjøre forskning tilgjengelig. Nøkkelen er å starte med det enkle og dra leseren med inn i det komplekse, med det resultat at leseren føler seg intelligent. Det å føle at man får innsikt og forstår noe gir lykkefølelse!
Hvordan selge seg inn uten å selge sin sjel?
"The greatest pollution is the brain pullution"Hvis språket ikke forenkles og tilgjengeliggjøres, er sjansen stor for "information overload". Hessen mener at både journalister og forskere har felles interesse og ansvar for å formidle fag og forskning. Han understreket at kunnskap er viktig i informasjonssamfunnet. Man må ha kunnskap for å sortere relevant kunnskap fra irrelevant. Kunnskapsløshet er et demokratisk problem, derfor er formidling av kunnskap på ulike arenaer viktig, ifølge Hessen.
Hvilken sjanger skal man velge?Det å komme på TV er naturligvis det største. Men det er ikke nødvendigvis der man får muligheten til virkelig å drive opplysningsarbeid. Populærfaglige bøker selger gjerne bra - til den faste menigheten. Kronikker representerer ogsa en begrensning i hva man kan formidle. Det viktigste er å tilpasse språket til det mediet man velger og benytte de mulighetene som byr seg. Avslutningsvis henviser Hessen til Richard Dawson, som innen sitt fag, er en høyt anerkjent og mye brukt formidler av vitenskap. Han siteres "Science is the poetry of reality".
Forskning.noNina Kristiansen fra Forskning.no driver en institusjon som eies av 75 norske fag og forskningsinstitusjoner. Hun fulgte opp Hessens innlegg med mange gode - egentlig grelle - eksempler på hvor vanskelig det er å formidle komplekse forskningsresultater.
Flere eksempler på gode fagformidlere:
Bill Bryson, som har skrevet boken: "A short history of nearly everything"
Hans Rosling - her i et foredrag om statistikk og åpne data
