Åpne data - mye å hente (september 2012)

fra temamøte i Offentlig sektors dataforum mandag 10. september 2012
Referat og referanser ved MoM-biblioteket

Hvorfor trenger vi åpne data? Hva er samfunnsnytten? Økonomisk gevinst og insentiv?

Hvordan jobber Metrologisk institutt med åpne data?

Av Kristin Lyng, met.no

Meteorologisk institutt har lang erfaring med datautveksling i inn- og utland. I 2007 besluttet de å åpne værdataene som bl.a. har resultert i www.yr.no.

Lyng råder de som ønsker å forske på hvem som kan være interessert i dine data om å droppe det hun mener at det vil være sløsing med tid & penger.

Meteorologisk har en intern delekultur som kanskje er unik, den har vokst fram blant annet på grunn av de klare gevinstene med å dele, samt en klar ledelsesforankring: i dag er det sånn at man må ha en klar begrunnelse for å unnta deling.

De deler alt fra grunn- og rådata (OD), forskningsresultater (OA rapporter, artikler osv) og utviklede dataprogrammer.

Anbefalingen går ut på at man i størst mulig grad unngår særavtaler med enkeltaktører som bidrar til at man kan risikere å ekskludere andre,  samt å skille vilkårene for bruk av data (rådata) og tjenester (mer utviklede produkter).

Hvilke data skal gjøres tilgjengelig? I prinsippet alt som instituttet selv bruker i sitt arbeid.

Åpenhet i forskning

Av Siri Lader Bruhn, Norges forskningsråd (NFR)

Forskjellen på "open access OA" og "open data OD"
Tilgang til forskningsresultater (open access OA) er primært tilgang til produkter (dataprogram, rapporter, utredninger, artikler osv), mens forskningsdata (open data OD) er de data som ligger til grunn for publikasjonene og skal kunne gjenbrukes, analyseres og etterprøves av andre.

NFR baserer sin praksis på en beslutning i OECD fra 2007 om at all offentlig finansiert forskning skal være åpen. Dvs. at forskningsdata skal gjøres tilgjengelig for deling med andre. Dette understøttes av St.meld.30 (2008-09) "Klima for forskning". De har hatt en klar open access policy i NFR fra 2010.

Faglige fordeler med OA og OD er tilgangen på større mengde data, kombinering av datasett og tverrfaglighet.

• Økonomiske fordeler: gjenbruk og næringsutvikling
• Etiske fordeler: etterprøvbarhet, demokratiske og til dels miljøvennlig
• Utfordringer: IPR (intellectual property rights), redsel for både å miste enerett og prestisje knyttet til forskningsdata, hvem skal betale for infrastrukturen, kapasitetsproblemer, og at det er ressurskrevende.

Selv om det er åpning for at NFR og andre finansieringskilder kan sette krav om tilgjengelighet i form av krav om OD (og OA), foretrekkes en bedre tilrettelegging og bedre infrastruktur i tillegg til insentivordninger og fagfellevurderinger.

Hva, hvorfor og hvordan åpne offentlige data?
Av Heather Broomfield, Difi

Difi har arbeidet med åpne data siden 2011. En kort historikk om åpne data:

• EU guidelines i 1989 som ble til EU direktiv i 2003
• EUs digitale strategi fra 2011 og
• "EU open data portal"

Et enkelt norsk eksempel på bruk av åpne data i produkter/systemer: "Holder de ord"

Her kan vi følge hvordan partier og stortingsrepresentanter stemmer i konkrete politiske saker og kunne sjekke dette opp mot partiprogram og andre politiske løfter

Data.norge.no er et felles møtepunkt der du kan dele og gjenbruke offentlige data med registrering av datasett som kan brukes av andre.
Vilkårene for å dele og bruke data er basert på NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Les mer i veilederen "Åpne data : del og skap verdier " (PDF), Difi 2012:1 (ISBN 978-82-7483-117-9)
Den finnes i digital versjon på www.difi.no og Difi oppfordrer til innspill og innsending av konkrete deleeksempler.