Forbudte bøker : det truede ordet (2026)

©Orkana forlag 2014

Hva er en forbudt bok? En definisjon som den norske "Forbudte bøker"-gruppen bruker er:
En bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.

Per 2026 er sensuren stor og omfattende og mye litteratur og meninger kommer aldri ut grunnet fare for reaksjoner. Litteratur og ytringsfrihet er tett sammenbundet. Rapporten til Svenske PEN om "Hotade ord" viser mye av dette.
I Norge ser vi hvordan særlig kvinner med innvandrerbakgrunn må trekke seg fra offentlige verv og fra å ytre seg grunnet alvorlig og vedvarende trusler.

Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana A. Aleksievič, 2014)

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok (Sherman Alexie, 2007)

Vegetarianeren (Han Kang, 2007 nobelprisvinner 2024)

Disse 3 er noen eksempler på bøker som kan lånes fra bibliotek(a)imdi.no som befinner seg på ulike forbudte bøker-lister.

©Svenska PEN

 Kilder

 Forbudte bøker - Norsk PEN 2026
 Johnsen, L.W (21. september 2026). Ikke mobb kameraten min. Agenda  Magasin
 Liste over forbudt skjønnlitteratur - Universitetsbiblioteket
 Svenska PEN

I Norge markeres Forbudte bøker i uke 41 (05.-11. oktober 2026) med ulike arrangementer over hele langet.

Se tidligere publiserte saker:

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)
Forbudte bøker "er så 1984" (2025)

Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)

Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Folkekongen er død - Kong Harald til minne (2026)

Tidlig morgen fredag 28. august 2026 døde Kong Harald etter noen dagers sykeleie. Han var med oss som nasjon fra han ble født, evakuert under 2. verdenskrig under dramatiske omstendigheter da hans farfar Kong Haakon VII sa nei til tysk herredømme.
Da HKH Kong Harald ble født i 1937 kunne bare menn arve tronen, så selv om han var barn nummer 3 etter Ragnhild (1930-2012) og Astrid (1932-). Endringen i tronefølget kom først etter 1971 og dermed blir Haakon Magnus (1973-) vår neste konge, og blir Kong Haakon den 8.

Denne talen betydde og betød veldig mye for mange. Den blir stående som noe av det viktigste Kong Harald sto for og ønsket å vise oss. Tenk på hva som forener mer enn som splitter oss.


Siste del av talen fra HKH Kong Harald V (2016)
....

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

Flyktningdagen 20. juni : Inntil alle er trygge (2026)

OCHA/Liz Loh-Taylor

Tema for 2026 med 117 milllioner på flukt er "Inntil alle er trygge".
Det gjør at 1 av 70 mennesker på jorden er på flukt grunnet onflikt, vold eller forfølgelse. Dette tilsvarer omtrent 1 av 70 mennesker i verden (1,4 % av verdens befolkning).

Antallet tvangsfordrevne har nesten dobbelt seg på ti år, noe som viser en kraftig økning i globale flyktning- og fordrivelseskriser.


Migrasjonsbibliotek-bloggen: Verdens flyktningdag 20. juni (2024)
Et anslag var gitt på 117, 3 millioner flyktninger (UNHCR, 13. juni 2024)

©UNHCR 2024

• 73% av flyktningene har opprinnelse fra 5 land: Afghanistan (6,4 millioner), Syria (6,4 millioner), Venezuela (6,1 millioner), Ukraina (6 millioner), Sør-Sudan (2,3 millioner)

• Iran (3,8 millioner), Tyrkia (3,3 millioner), Colombia (2,9 millioner), Tyskland (2,6 millioner), Pakistan (2 millioner)
  Disse er de 5 største landene som tar i mot flest flyktninger
  
  
• 47 millioner er barn - 2 millioner av disse fødes på flukt

Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".

Oslo Colour Festival 2026

©Oslo Colour Festival 

 Oslo Colour Festival 2026 – Feiringen av mangfoldet!

6. juni arrangeres Oslo Colour Festival av IndoNord i Spikersuppa ved Karl Johans gate. Festivalen ble arrangert for første gang i 2022 etter initiativ fra den nordisk-indiske organisasjonen IndoNord. 

Målet var å skape en inkluderende møteplass som feirer mangfold, kulturutveksling og felleskap gjennom musikk, dans, og mat.

I 2026 kommer det dansere fra Norsk folkemuseum og mat fra Brasil som eksempler.

Oslo Colour Festival har blitt et godt uttrykk for det kulturelle mangfoldet i Oslo. Arrangørene beskriver festivalen som en feiring av liv, kultur og inkludering, der mennesker med ulik bakgrunn møtes gjennom kunst, mat, musikk og leker.

Ikke bare ferie - ufrivillige utenlandsopphold (2026)

©Melkeveien designkontor

Tirsdag 2. juni holder IMDi seminaret Snart sommerferie – hvilken rolle har du i å forebygge ufrivillige utenlandsopphold? | IMDi.
Del 4 i handlingsplanen "Sjef i eget liv" (2025-28) er viet Ufrivillige utenlandsopphold: Ufrivillig utenlandsopphold er en alvorlig form for negativ sosial kontroll og innebærer å bli sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot sin vilje (AID, 2025 s 42)

Udir (Utdanningsdirektoratet) har en fagside om tematikken:
Ufrivillig opphold i utlandet | udir.no

Regjeringen har sendt ut det som kalles "Beredskapsbrevet 2026" (til alle kommuner). Et tiltak om å forebygge at barn og unge sendes ut av landet mot sin vilje.

Forskning og utredninger

I 2020 fikk vi "Det var ikke bare ferie" - regjeringen.no" som IMDi var aktiv bidragsytere inn til.
Det forskes innen rettssosiologi på OsloMet (tidligere IMDi-ansatt) på feltet "Transnasjonalt vern av barn utsett for skadeleg utanlandsopphald".

Liden, H.& Evertsen, K. F. & Brekke, J.-P. & Hoen, M. F. (2024). Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand. Rapport 2024:6. https://hdl.handle.net/11250/3125937

Liden, H. & Damsa, D. & Brekke, J.-P. & Hoen. M. F. (2024). Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging. Rapport 2024:4. https://hdl.handle.net/11250/3125936

Program 02.06.2026

09:15 Hva sier lovverket om ufrivillige utenlandsopphold og dobbel straffbarhet?

09:35 Når sommerferien ikke blir frivillig.

09:45 Hva kjennetegner ufrivillige utenlandsopphold-sakene og hva kan utenrikstjenesten gjøre?

10:05 15 minutters pause

10:20 Skolens rolle i forebygging og tidlig avdekking.

10:35 Viktige virkemidler i å forhindre ufrivillig utreise; avvergingsplikten, utreiseforbud & passinndragelse.

10:50 Røde Kors-telefonens erfaring med å støtte utsatte.

11:05 Oppfølging og bistand ved retur fra ufrivillige utenlandsopphold.

11:20 Hvilke behov har de unge?

11:40 Avslutning og gratis lunsj

Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Barn og tolking, språkhjelp hvordan og hvor ofte (2026)

Tenk deg at du er 12 år og må forklare foreldrene dine hva legen sa.👩🏻‍⚕️Det er ikke uvanlig at barn oversetter/tolker mellom familier og offentlige tjenester. Barna forklarer og formidler informasjon og settes i en vanskelig, kompleks og sårbar situasjon.

IMDi inviterer til morgenseminar 4. mai med rapporten «Barn og unges erfaringer med å gi språklig bistand». Seminaret strømmes og tolkes til norsk tegnspråk. 

Proba og Agenda Kaupang leverer innsikt i:

👉 Hvor utbredt er det at barn brukes som språkhjelpere? 

👉 Hvordan påvirker det barna selv? 

👉 Og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene? 

Rapporten formidler kunnskap basert på erfaringer fra ungdom, foreldre og ansatte i skole, NAV og helsetjenester. Den viser også hva som faktisk skjer i praksis. 

📍 Tollbugata 20 (Oslo) og digitalt

08:30 Mingling og enkel servering  
09:00 Velkommen og film
09:10 Presentasjon av rapporten
09:40 Refleksjoner
09:50 Pause
10:00 Panelsamtale
10:25 Programmet avsluttes

Sosial kontroll - æresrelatert - livsmestring (2026)

Litteraturtips i anledning Ære og kontroll i familien - fra bekymring til handling. IMDi-konferanse 24. april 2026. Materiale kan skaffes/lånes via MIGRDIR

Artikler

Aarset, M. F. [et al.] (2025). Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, vol. 5, no. 1, 2025, S. 1–17. https://doi.org/10.18261/ntu.5.1.3

Bozic, A.; Handulle, A.A.M. (2025). Care, Inclusion and Justice. Journal of Comparative Social Work, 2025, 20 (2). S. 4 - 4. DOI: 10.31265/f5mtek27

Elaies, N. & Rabe, T. N. (2025). Understanding ‘Honor-Based Violence’ in Scandinavia: a Qualitative Meta-Synthesis of Honor-Based Violence conceptualizations in Research Studies.” Deviant Behavior, Sept. 2025, pp. 1–20. Taylor and Francis +NEJM. https://doi.org/10.1080/01639625.2025.2565443

Johansen, J. D.; Varvin, S.; Sagbakken, M. (2025). Family life under strain: the impact of forced migration on refugee parenting in reception centers. Frontiers in Psychology, 2025 (16).  https://doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1554692

Tørrisplass, A.-T. & Øydgard, G.W. & Breimo, J.P. (2026). Institusjonell etnografi som metode for sosialt endringsarbeid (kap 5), S. 79–92. Det sosiale : en antologi om det sosiale i sosialt arbeids politikk, profesjon, utdanning og forskning. https://doi.org/10.18261/9788215074405-26-05

Bøker

Ansar, N. (2025).  Forsoninger - veiene ut av det vonde og uoppgjorte. Oslo: Cappelen Damm

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2025). Sjef i eget liv : styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold : Handlingsplan 2025-2028. https://mombloggen.blogspot.com/2025/05/sjef-i-eget-liv-ny-handlingsplan-mot.html

Bandehy, L. (2025). Hijab : islam og religiøs fascisme : historien om hijab - Irans vei inn og ut av likestilling og islamfeminismens makt over naive Norge. Oslo: Solum bokvennen

Fedoryshyn, N.; Flatø, H.; Elgvin, O. (2026). Når tallene sier lite om virkelighetsbildet : forslag til indikatorer for å måle arbeid og resultater i de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Fafo-rapport 2026:11 [Ny]

Friberg, J.H. (2026). Ungdomskriminalitet i et integreringsperspektiv : siktelser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. Fafo-notat 2026:06 [Ny]

Friberg, J.H. & Sterri, E.B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon: betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/sosial-kontroll-og-integrasjon

Grøtteland, E. (2024). Kulturelle forventninger: foreldrerett eller omsorgssvikt? : barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Oslo: Universitetsforlaget.

Martin, A. (2025). Integreringen som ikke gikk seg til. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Merakerås, G.K. & Rasouli, M. (2024). Jeg er Mariam : en fortelling om frihet. Oslo: Kagge forlag

Plahte, J. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier.Proba-rapport 2022-11. https://proba.no/rapporter/negativ-sosial-kontroll-og-aeresrelatert-vold-gjennom-sosiale-medier/

Forskningsprosjekter

Bedre informasjon – raskere vei til hjelp (INFOVOLD)

Målet er å sikre bedre informasjon om vold og negativ sosial kontroll til de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring. Mange familiegjenforente mangler oversikt over egne rettigheter, og hvor de kan få hjelp hvis de opplever vold og negativ sosial kontroll. Informasjon finnes, men er vanskelig å lete seg frem til og å forstå. https://www.fafo.no/prosjekter/infovold

Foreldrerollen i et integreringsperspektiv (Parent)

Hvordan opplever innvandrerforeldre foreldrerollen i møte med norske normer, forventninger og velferdstjenester? Her undersøkes deres erfaringer, ressurser og behov – og hvordan disse kan møtes bedre for å styrke integreringen av både foreldre og barn. https://www.fafo.no/prosjekter/parent

Ingen barn utanfor!

Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!» har som mål å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/

Uke 17 = bærekraftsuka & Verdens bokdag 23. april

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene og svært mange øvrige offentlige bibliotek (Norge/Skandinavia/Norden).

Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle
- sentralt element i Totalberedskapsåret i tillegg.
Små og store arrangement over hele landet. Se eksempel fra hva Lillestrømbibliotekene gjør!

Årets uke 17 markerer SSBs 150-årsjubileum - åpent seminar om "Tall, tillit og demokrati" er særlig relevant. Seminarene er hybride.

Verdens bok- opphavsrettsdag markeres 23. april.
I 2026 er det enda flere ytringer som knebles og færre stemmer som høres. Leseevnen er ulikt fordelt etter samfunnstilhørighet. Leseløftet angår også voksne som denne artikkelen sier en del om.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (MIGRDIR) er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Ulik type publikasjoner innen både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) via nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

Enslige mindreårige - lesetips (2026)

Fagsamling for kommuner som bosetter enslige mindreårige | IMDi 15.-16.04.26
Liste over aktuelle litteratur utgitt 2023-2026

Artikler / forskningsartikler / fagkapitler

Andersson, E. S., & Øverlien, C. (2023). Navigating cultural transitions during resettlement: The case of unaccompanied refugee minors. Frontiers in Psychology, 14. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2023.1080072

Engan, L. (2025). Flerspråklige lærere som ressurs og støtte i skoleoverganger for nyankomne ungdommer. Overganger i oppvekst og utdanningsløpet : fra barnehage til læretid eller høyere utdanning. https://doi.org/10.18261/9788215069609-25-09. Denne artikkelen tar for seg opplæringssituasjonen for innvandrerungdommer som kommer til Norge etter fylte 16 år

Hosseini, M., & Punzi, E. (2023). “Through my poems, I wanted a sense of recognition”: Afghan unaccompanied refugee minors’ experiences of poetic writing, migration, and resettlement. Journal of Poetry Therapy, 36(2), 131–143. https://doi.org/10.1080/08893675.2022.2147033    

Kvestad, I., Bøe, T., Sayyad, N., Skogen, J. C., Randal, S., & Lehmann, S. (2023). Potential traumatic events and symptoms of post-traumatic stress in unaccompanied refugee minors-a comparison with youth in foster care. European Child & Adolescent Psychiatry, 32(3), 439–449. https://doi.org/10.1007/s00787-021-01876-6

Misund, B.I. (2025). Likeverdige tjenester i det statlige regionale barnevernet. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 41 (4), 194-211. https://doi.org/10.18261/nst.41.4.3

Nilsen, S. A., Kvestad, I., Randal, S. B., Hysing, M., Sayyad, N., & Bøe, T. (2023). Mental health among unaccompanied refugee minors after settling in Norway: A matched cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 51(3), 430–441. https://doi.org/10.1177/14034948221100103

Oberg, C., & Sharma, H. (2023). Post-Traumatic Stress Disorder in Unaccompanied Refugee Minors: Prevalence, Contributing and Protective Factors, and Effective Interventions: A Scoping Review. Children (Basel, Switzerland), 10(6), 941. https://doi.org/10.3390/children10060941

Svendsen, S. & Berg, B. (2025). Fra ytterkant til deltakelse? Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige elever. Oppvekst i ytterkanten : marginalitet, mestring og mening. https://doi.org/10.18261/9788215070674-25-03

Tørrisplass, A.-T. (2025). Institusjonell etnografi som feministisk forskningsstrategi – en teoretisk diskusjon i lys av enslige mindreårige flyktningjenters hverdagserfaringer. I: På sporet av kjønn. https://doi.org/10.18261/9788215069326-25-22

Yang, L., Mittendorfer-Rutz, E., Amin, R., & Helgesson, M. (2023). Risk factors for common mental disorders in young refugees from Iran, Somalia and Syria to Sweden. Journal of Public Health (Oxford, England), 45(3), 593–603. https://doi.org/10.1093/pubmed/fdad034

Øverland, M.B & Berg, B. (2025). Et liv på vent. Enslige mindreårige asylsøkere – ungdommer i limbo. Oppvekst i ytterkanten : marginalitet, mestring og mening. https://doi.org/10.18261/9788215070674-25-03

Bøker / rapporter

Bregård, I. M., & Vollebæk, L. R. (2023). Helsetjenester til migranter i sårbare livssituasjoner (1. utgave.). Gyldendal. Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Bunkholdt, V. (2023). Fosterhjemsarbeid: Fra rekruttering til tilbakeføring. (6. utgave). Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Etnan, R. (2023). Derfor er jeg her: Læreren i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk. Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Jamieson, V., & Mohamed, O. (2023). Stjerner i mørke. Strand forlag. Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

NOAS. (2023). Tilbakekall: Ungdom fra Afghanistan. https://www.noas.no/ressursbank/rapporter/

Quintano, K. (2024). Flukt : 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet. Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

SSB. (2023, 30. juni). Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-okonomisk-utsatte-blant-enslige-mindrearige-flyktninger

Stette, Ø. (2023). Barnevernet og skolen: Ny barnevernslov 2023 (1. utgave.). Fagbokforlaget. Barnevernet og skolen (Ny barnevernslov 2023). Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Ord i spor i Vinterfestuka (2026)

I Narvik pågår i uke 11-12 den 71. Vinterfestuka (13.-22. mars). Som så dagens lys som Fransk festival i 1956. Frankrike ønsket å takke Narvik for byens og folkets innsats våren 1940 gjennom kultur.
Dette i alle former av litteratur, musikk, klær og symboler har fulgt festivalen fra starten. Fra 1960 ble rallarhatten introdusert, og beveger du deg rundt i Narvik ser du mange med hatt og flotte antrekk. Damene ikler seg langt skjørt, bluse og sjal for å hedre "Svarta Björn" anno 1902. 

©Per Heimly Ofotmuseet 2026 - Béziers

Vinterfestuka 2026 er litt ekstra med sitt 70-årsjubileum, og Narvik fylles som alltid med kultur, fellesskap og rallarhistorie. Festspillkunstner Per Heimly (født i Narvik, oppvokst på Snubba, Evenes) har gjennom noen år ordnet fotokunsten " Narvik i Frankrike" der 50 steder har fått navnet "Narvik" som håndfast hyllest til byen i nord som viste at motstand nyttet. 

Litteraturfestivalen "Ord i spor" er en fast del av uka på Narvik bibliotek. Publikum inviteres til åpen "Litterær lunsj". To av forfatterne i år var Caroline Kaspara Palonen og Tina Harnesk. To sterke stemmer i samtidens nordnorske litteratur. Litterær lunsj blir et eget høydepunkt i ei uke som hedrer tradisjon, kunst og mennesker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

I romanen av Caroline Kaspara Palonen møter med to fortellerstemmer som følger ekteparet Erik og Maria i en livskrise. Sårbarhet, ulike vanskelige følelser og også hva som kan skje når noen vil hjelpe og har ekstra motiver. 

Når Maria blir rammet av psykisk sykdom snus familielivet på hodet. Hun trekker seg mer og mer bort fra både hverdagen og menneskene rundt seg. Erik må følge opp alt "i Spond" og på alle andre flater. Han opplever rollen som vanskelig både partner, far og omsorgsperson. Historien utforsker temaer som psykisk helse, foreldrerollen og hvordan kriser påvirker hele familien med mor, far og 2 barn.
Bokbadet med Palonen (fra Harstad, med kvenske aner på morssiden) var på Kvenfolkets dag 16. mars.

Folk som sår i snö - roman

Boken av Tina Harnesk er en varm, humoristisk og rørende roman om kjærlighet, tap og tilhørighet. Den åpner med at 85-åringen Máriddja nekter å akseptere at livet går mot slutten. Dette deler hun ikke med andre en sin "venn" Siri (som hun kaller Sire) som dukket opp på den nye mobilen...
Samtidig flytter det unge legeparet Kaj og Mimmi til Norrbotten. Mens Mimmi trives og ønsker seg barn, sliter Kaj med sorg etter morens død og får etterhvert vite at han en samisk bakgrunn. Vi får tidlig noen hint om at Máriddja og Biera (Maria og Per) har en eller annen forbindelse til Kaj - men hvilken og vil de møtes? Leseren tas med inn i både latter og alvor, forfatteren holder på spenningen helt til slutt. Utforsker identitet, historie og hva det betyr å høre til.

Neste bok av Harnesk - "Svik som går i arv" (2026) - originalt utgitt som "Mödramärg" (2024).

Kildekritikkens dag - 13. mars (2026)

©Tenk 2026

Dagen markeres torsdag 12. mars rundt om i det ganske land.
En større konferanse på Deichman Bjørvika. Det er oppdatert undervisningsopplegg for elever (og studenter) som kan tas i bruk for å trene kildekritikk og kritisk tenking.

Bibliotekbransjen har i tillegg eget seminar gjennom Digitalt påfyll. Komprimert kunnskap på 45 minutter kl 09.

Tett forbundet med ytringsfrihet

Fredag 20. mars avholdes frokostmøte hos Fritt Ord i regi av Norsk bibliotekforening: Ytringsfrihet under press – fortellinger fra USA og Norge

Morsmålsdagen 21. februar - flerspråklig styrke (2026)

Morsmålsdagen 2025 og 2024

©Morsmålsdagen 2026: Hva skjer? – Norsk barnebokinstitutt

Usensurerte bøker i bibliotekene? Styring av samfunnssikkerhet og egenberedskap (2026)

©JD_FoU-strategi2015-19

Samfunnssikkerhetsrapport 11.02.26, Forskningsrådet - oppdrag levert av AFI / OsloMet 

Innspill fra deltakerne:
Oslo kommune: Tverrsektoriell samarbeid er behovet - Regionale forskningsfond Oslo hadde Hachathon om studentenes egenberedskap (10.02.2026). Med hovedstadens ca 90 000 studenter er bevisthet, kunnskap og mobiliseringsevne viktig for beredskap i gruppen.

Oslo-politiet: Må går fra ord til handling, hvordan? Forskerne svarte at ja, feltet må utvikles og helst bli mer proaktivt og langsiktig i planleggingen.

Beredskapsrådet har webinar om kunnskapssektorens rolle: "Den norske modellen" med erfaringer fra Sverige den (20.02.2026)

Hvordan favne og inkludere Norges sammensatte innvandrerbefolkning - ikke mye faglitteratur utover litt rundt "marginaliserte grupper" - men oppmerksomhet om dette (og spørsmål fra IMDi-ansatt).
Fagseminar: Evakuering for alle - universell utforming som redder liv (25.02.26)

Jernbanedirektoratet: De ulike tildelingsbrevene som er gitt de ulike direktoratene - mye "gråstein og gull" her, hva sier TB'ene om beredskap og de ulike direktoratenes samfunnssikkerhetsbidrag?

Fra NTNU fra forsker innen forsvarssikkerhet: Kognitivt har blitt definert som et eget domene i Forsvaret. Allerede nå er samfunnet svært algoritmestyrt og dette har pågått i 5-10 år allerede og påvirker individ og samfunn. Vi må ha med hvordan algoritmedrevet virkelighet, "subfractial actions".

Ytringsfrihet, auto- og demokratier

Fra 2025 er det nå flere autokratier enn demokratier i verden (IFLA, Feife), 91 mot 88. og 72% av jordens befolkning lever i et autokrati - i 2004 var tallet 49%. Desinformasjon er den største trusselen i verden. Sammen med KI og at flere superrike styrer "informasjonsskuta", gjør at dagens maktbalanser at trusselbildet er ekstra alvorlig.

Fakta:
Lanseringsseminar over kartleggingsrapporten. Metode og søk er i samarbeid med fagbiblioteket ved OsloMet. Baser og utvalgskriterier er beskrevet. Målet er å vise bredden i alle sider rundt beredskap og samfunnssikkerhet. Halvparten av publikasjonene er sampublikasjoner mellom forskere og mellom institutter og land. Samvirkeprinsippet kom inn som felt og begrep i etterkant av 22.07.2011 og Gjørv-kommisjonen.
Forskningen er for fragmentert og reaktiv i dag. Anbefaler mye mer langsiktighet, for stabililitet, og forutsigbarhet. Overordnet ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Styrke grunnforskningen som gir "kunnskapsreservoar"
Forskning på "norske verdier" - tillit, demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet og likestilling.
Samvirke - hvordan forstår vi totalforsvar, sivil-militær samhandling.
Delen om "Befolkningens beredskap" inngår også det som er norsk demokrati, styresett og tillit.

Ungdomskriminalitet - forebygging - inkludering (2026)

©Norsk barnebokinstitutt 2026

IMDi har i 2026 gitt Fafo oppdraget: Vold blant unge i et integreringsperspektiv - omfang, risiko og institusjonelle responser i skolen. Prosjektet vil inneholde:

•  en kvantitativ analyse (= mengde) av omfang i siktelser for vold blant unge, søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
• en kvalitativ studie (= intervjuer, samtaler, observasjoner mv) av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet. Undersøke hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.

Mange innspill, utspill og ikke minst saker i media og på andre plattformer som har vist, stilt spørsmål ved overrepresentasjonen blant "unge gutter med innvandrerbakgrunn". Hvordan balansere kunnskap, statistikk og innsikt for å gi viktige bidrag til forskningen og videre til opinionen i samfunnet. Hva gjør det med deg som individ hvis du stadig blir forhåndsstemplet? 

KS' hadde et interessant seminar under Arendalsuka 2024: Idrett, korps eller kriminalitet, opptak (se egen bloggpost "Demokrati og møteplasser") - lesing og leseevne ble framhevet av Ghulan Abbas.

Hvordan styrke selvet gjennom lese- og skriveevne? Hvordan fange inn dem som ønsker å skrive (i tillegg til idrett eller i stedet for). Prosjektet til Osloskolen og Norsk barnebokinstitutt blir presentert 3. februar 2026:
Lansering av antologi fra skrivekurs for ungdom – Norsk barnebokinstitutt

Se også boken (bla i fra forlaget):
Nilsen, A.C. & Skarpenes, O. (red). Det samfunnsskapte utenforskapet. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget
* Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Forfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. 

Benjamin Hermansen - både til minne og til handling (2026).

©Biblioteksentralen2001 Undervisning

Den 26. januar 2001 ble Benjamin drept av nynazister - rett foran øynene på vennene på Holmlia. Dette fikk stor oppmerksomhet landet over. Siden har samfunnet på Holmlia jobbet ufortrødent videre med å bekjempe rasisme og fremme solidaritet. Hans mor, Marit Hermansen (1955-2019), tok tidlig en aktiv rolle og hun jobbet helt inntil det siste med det daværende "Benjamins minnefond".

Den 26. januar 2026 blir det ulike 25-årsmarkeringer på Holmlia og i Oslo sentrum.

Les også saken for 5 år siden:
https://mombloggen.blogspot.com/2020/12/rasisme-blm-snart-20-ar-siden-benjamin.html

Siden januar 2001 har det kommet bøker, rapporter og i 2025 TV-serien "Etter Benjamin" (aldersgrense 12+).

Noen utvalgte titler:

Aarønæs, L., Christensen, E., Geissert, B. (red)(2019). 16 år med Benjaminprisen: forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Oslo : HL-senteret. https://benjaminprisen.no/wp-content/uploads/16-%C3%A5r-med-Benjaminprisen_webutgave.pdf 

 

Banafsheh, A., Ellefsen, R., Sandberg, S. (2024). Rasisme og motstand: Minoritetsungdom slår tilbake. I. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 65 (1). https://www.scup.com/doi/10.18261/tfs.65.1.2

Biblioteksentralen (2001). Temamappe til minne om Benjamin Hermansen : "Benjamin - du døde ikke forgjeves" - ut undervisningsopplegg. Oslo : Biblioteksentralen AL. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805019?page=0

Bitsch, A. (2021). Brorskapet: en historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo : Gyldendal

Shanmugaratnam, Y. (2020). Vi puster fortsatt. Oslo : Manifest

Nye titler medio januar (2026)

• 

  ©Res publica 2025

  Alle kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
  
  
• Bals, Jonas (2025). Sammen bekjemper vi fascismen : strategier for antifascister i dag.
  9788282263436
  
  
  
• Beckheim, Henrik & Solstad, Tom (2025). Frykt og stillhet : jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. 9788282658010
  
  

  

  ©Dreyers forlag 2025

  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
• Masala, Carlo (2025). If Russia wins : a scenario. 9781805465744
  
  

  

  ©Atlantic Books 2025

• Strindlöv, Jenny (2024). Romani kris : parallella rättegångar i Sverige. 9789180024990
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
• Strümke, Inga (2024). Maskiner som tenker : : algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens. 9788248935728

Filmer - seminaret 16. desember om frivilligheten og rasisime - diskriminering (2026)

KUN 2025 - Mange bekker små (mikroaggresjoner)

Eksempler fra frivilligheten / organisasjoner:

Ndey Jobarteh, styremedlem og prosjektleder – Inter-African Committee of Norway (IAC)
Et sted der du kan møte som "den du er" og få utvikle seg. 80 medlemmer (kr 100,- årskontigent).
100% av ungdommene holder seg unna kriminalitet, sikrer trygg boligsituasjon, 80% kvinner i jobb.
FN-støtte, ECOSOC, er dermed representert i FN. Egen eldregruppe som ivaretar dem.
Forumet ble etablert for å sikre at afrikanske stemmer kunne høres. Bygger programmet kunnskapsbasert og med empiri.

Michal Abraha Solomon, – Møhlenpris  idrettslag 
Pilotert undervisning på mange barneskoler i Bergen. Målet er at undervisning og -materiell.
Gratis musikkstudio og tilbud ulike idretter. Samarbeid med Rafto stiftelsen + 3-årig prosjekt Vestlands brobyggertjeneste. Overbygg
Studieteck - hjelp til å navigere i det norske studielandskapet for dem som er nye studenter.
Jenterom, samarbeid med 1 barneskole i Bergen, 5.-6. trinn. Normalisere at r/d, NSK og annet kan prates om. Tabuene påføres ofte til barna fra de voksne.

Andreea Anghelea, styremedlem i Norsk Folkehjelp Drammen og Sande
Folkehjelpen er en antirasistisk organisasjon og en synlig aktør i bybildet i Drammen. Utviklet et kurs i psykososial og antirasisme. DiMe - gratis, juridisk hjelp. Antirasismeveileder (til over 100 lokallag).
Jobber tett med LO og andre fagforbund.

Panelsamtale (30 minutter) - Rasisme starter lenge før loven stopper den (A.S.)

Per Wenneberg– Norsk Folkehjelp.
Veileder og arbeid både sentrale og i lokallag - den kommer 1. kvartal 2026.

Umar Ashraf, daglig leder – Antirasistisk Senter
Reell sikkerhetsrisiko for ansatte på senteret. Ingen juridisk gratishjelp hvis du blir utsatt for rasisme

Eli K. Langset, daglig leder – Mangfold i arbeidslivet (MIA). Spesielt overfor arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Kunnskaps- og informasjonsgap, kjenner ikke ansettelsesvern, rettigheter mot r / d. Utstrakt diskriminering på arbeidsmarkedet - et stort antall får heller ikke tilbakemelding på jobbsøknader mv. Arbeidsgiver bestrider ofte sykmelding, mangler lønn, sykepenger, ferie mv. Juridisk veiledning på polsk og ukrainsk. Har bare D-nummer og mangler dermed fastlege, tilgang til felles sikkerhetsystem siden D-nummeret begrenser, digitale hinder og språklige hinder.

Simay Leblebicioğl, rådgiver – Røde Kors
Frivillige får et innledende kurs om rasisme. Bygger et fellesskap og kunnskapsplattform for alle som skal være frivillige i RK.

Hva sier forskningen? Karen Sofie Pettersen (IMDi)

76% - spørreundersøkelse i 2024, deltatt i minst 1 frivillig forening. 83% i majoritetsbefolkningen.
Probas kartlegging om barns erf rasidisk gjør at en del b/u trekker seg unna. Eksempel på r/d påvirker deltakelse i sivilsamfunnet - men få studier per i dag. Kan fungere både som inkluderende og ekskluderende.
ARP-rapportering (aktivitets- og redegjørelsesplikt i offentlig sektor)

Hva er mikroaggresjoner? | Mange bekker små

Fordommer- hva ser du?

Minoritetsstress– Den usynlige byrden