Bibliotek og beredskap - fysisk og psykisk (2025)

©KD Ytringsfrihetsstrategien

Totalberedskapsmeldingen Meld.St 9 (2024-25) ga utgangspunktet for veilederen "Bibliotek og egenberedskap". Ulike kommuner, ulik topografi og ressurser. Koble sammen bibliotek- og beredskapssjefen lokalt. Alle kommuner MÅ ha en person som har ansvaret for beredskapen lokalt.

Hvordan samarbeider flyktningkontorene med beredskapsansvarlig?
Hele tiden jobbe med balansen Åpenhet - Sikkerhet - Trygghet (Lars Brustad, KD)

Steinkjer og Meråker bibliotek har egne arrangement i samarbeid med beredskapsansvarlig i kommunene. Lokale arrangement og økt bevissthet. Tønsberg og Færder bibliotek har hatt ulike arrangement med bl.a. Røde Kors. 

Hvordan inkluderes hele biblioteksektoren? Alt fra skolebibliotek til ulike fag- og forskningsbibliotek. Studenter som er nye på studiestedet, innvandrere som er ganske nye, ulikt nettverk.
Mennesker som har ulike grunner har: lite lagringsplass, dårlig råd, svakt nettverk.

Prinsipper for hvordan regjeringen skal jobbe med ytringsfrihet framover. Vi må passe på at vi har nok robusthet, hvor lagres og prosesseres data som eksempel. Rammer for trygge ytringer.

Folkebibliotek finnes i hver kommune. Biblioteket både som fysisk sted (når strøm og nett er borte) og sted for styrking av leseevne og kritisk sans (se også posten om demokrati og representasjon ).

Fakta
Norsk bibliotekforenings seminar 25. november 2025 om "Biblioteket som beredskapsressurs - fra idé til handling i egen kommune".
Innlegg fra Helene Voldner (leder NBF), Lars Brustad (Kultur- og likestillingsdepartementet), Stine Marie Schmedling (Tønsberg og Færder bibliotek)

Totalberedskap og beredskap i sivilbefolkningen (2025)

Hver og en har et ansvar for å gjøre sitt beste for å ruste seg til ulike kriser. Vi fikk flere "live tester" under koronatiden 2020-22. Det var ikke minst flere læringspunkter for hvordan dette slo ut overfor ulike deler av Norges innvandrerbefolkning. Siden 2022 har vi fått over 100 000 ukrainske flyktninger i Norge og samlet antall med ulik innvandrerbakgrunn er nå 1 million.

Når det blir en større satsing og oppmerksomhet rundt "Totalberedskap" fra 2026, så er det essensielt at vi tenker hele befolkningen. Unge, gamle, travle middelaldrende, innvandrere, idrettsstjerner, NEETs, pensjonister, "temporary citizens", arbeidsinnvandrere, 3. kulturelle, turister mv. ALLE inngår i den store pool'en som til enhver tid befinner seg innenfor landets grenser.

35% engster seg for krig (Infact 2025). Tillit og åpenhet, robusthet i samfunnet (se også andre poster).
Finne passe nivå med INFORMASJON/Kunnskapsdeling - uten å skremme (unødig).

Visste du at...

* 90% av alle medisiner vi trenger i Norge produseres i Asia?
* Spoofing (forstyrrelse av GPS)-signaler er så vanlige i deler av Nord-Norge at det skjer daglig?
* Deler av Norge gikk nesten tomme for vannrensekjemikalier under koronatiden?
* Alle elever i Finnmark (2. år på vgs) har opplæring 1 skoleuke 2025-26 = Pilotprosjekt som følges av DSB. Rulles ut til hele Norge i 2026-27?

* Ditt lokale bibliotek er et beredskapssted - vet du hvor du går i din kommune/bydel/område hvis strømmen går, nettet er borte, vannet er stengt?


Fakta
Parat og Negotias frokostmøte om beredskap og motstandskraft 18.11.2025
Elisabeth Vik Aspaker, tidligere statsforvalter og nestleder i Totalberedskapskommisjonen,
Hanne Guro Garder, daglig leder i Norsk TotalforsvarsForum 

Integrering og kontrakter - og øyet som ser (2025)

Boken til Almir Martin ønsker å se på det flere sider ved "manglende integrering" og risikoen for unges utenforskap. Det er viktig å ikke ha berøringsangst - noe som er en krevende øvelse. Det er derfor vi har forskning og kunnskapsbaser, og han ønsker å løfte fram dette i sin bok. Se også innlegg fra Sylo Taraku i Klassekampen 13.11.2025.: Likhetsidealets skyggeside

Han fikk også et innlegg her (08.11.25):
Innvandringsgapet politikerne nekter å se

©CappelenDamm2025

Flere kjente stemmer fra utgivelsen i 2001, "Svart på hvitt" (digital på norsk IP).
Ulike erfaringer som kan være et interessant bakteppe til noe av problematikken Martin tar opp.


Begge titler kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbibioteket

Demokrati som livs- og styreform (2025)

Mandag 10. november 2025 er IMDis årskonferanse - "Norske tilstander". For å bevare nettopp dette er DEMOKRATI og deltakelse sentralt. At hver og en som bor i Norge (eller er på besøk) skal ha nok egen innsikt og kunnskap om hva som er å delta i et demokrati. Demokratisk forståelse er også en del av Norges totalberedskap. Året 2026 er fremhevet som beredskapsåret. I kommunenes beredskapsplikt inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap.

Gellerup; et område med høye levekårsutfordringer.
Demokratisk vertskap, bibliotek - borger

Hva er demokrati? Demokratiworkshop (Norsk bibliotekforening, 07.11.25)

Styreform, trygg deltakelse, tillit, likhet innen rimelige grenser, fellesskap, medbestemmelse, grunnleggende rettigheter, ytringsfrihet og -trygghet, forståelse av retter og plikter, fellesinstitusjoner; skole, bibliotek, helseinstitusjoner. Referanser til Hal Koch (1945) som et utgangspunkt for dagens arbeid og faglig støtte til dagens demokratiutvikling og ivaretakelse.

En 50-talls bibliotekarer og bibliotekansatte bidro aktivt om demokrati i praksis, utfordring i 2025, hvordan nå ut til alle grupper. Unge, menn, marginaliserte voksne (arbeidsledighet, sykdom mv) og innvandrere ble nevnt som eksempler på personer og grupperinger må være oppmerksomme på at vi får med oss. "Voksne, kulturdamer er noe overrepresentert".
Eksempelvis er bibliotekenes fysiske plassering viktig for hvem som "stikker hodet inn". Et bibliotek i et kjøpesenter når mer bredde enn bibliotek i et kulturhus, kombinasjonsbibliotek, ulike fagbibliotek som ikke oppleves som åpne. IMDis bibliotek var på podiet som "stuntpanel" i å svare ut innmeldte demokratispørsmål fra bibliotek landet over.

God innledning fra Aarhus bibliotek ved Peter Jørgensen - en ekstra satsing for å nå hele befolkningen. 
Handling (tror på at det nytter) - Relasjoner (at noen tar i mot deg/villig til å lytte) - Stemning (at akkurat jeg har betydning, finne mening, del av samfunnet).
Ikke farlig å bruke humor - innspill og refleksjoner fra Degerfors bibliotek (Värmland) 👀.

©IMDi. Tony Sandset

Det rasifiserte glasstaket (07.11.25)

Nancy Lystad Herz - mangfoldsalibibet? Den synlige og selvlysende mangfoldsarbeideren.

Det er 40161 forskere i UH-sektoren per 2023 (SSB) (Tony Sandset, UiO, medisinsk fakultet). Av disse er 13 912 innvandrere, men bare 276 norskfødte med innvandrerforeldre, 25873 (øvrig befolkning). Hvorfor er det ikke høyere andel norskfødte? 

- Vi trenger både aktivister og diplomater for å forbedre mangfoldsamfunnet (Sumeet Singh Patpatia).


Kort fra to workshop/dialogmøter på samme dag som fra hver side berører tematikken "demokrati, medborgerskap og deltakelse".

FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025

Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser

Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).

Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering

Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne

Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag

Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.

Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"

Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk

Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina

Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)

“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 

Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag