Morsmålsdagen 21. februar (2025)

UN/Mark Garten: FN-tolkene sikrer 6 ulike språk

Den internasjonale morsmålsdagen feires årlig 21. februar. Ifølge FN-sambandets nettsider er minst 43 prosent av alle verdens språk i fare for å forsvinne hvis vi ikke arbeider aktivt for å beholde dem. Det finnes i dag 7000 ulike språk, men bare noen hundre brukes i utdanning og offentlighet.

Hipp hurra for alle verdens språk!

Hovedformålet med denne feiringen er å fremme bevaring og bruk av morsmål, kulturelt mangfold og fremheve deres viktige rolle i utdanning og bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål nummer 4). 

Anbefalinger fra biblioteket:

«Måne på flukt fra natta»

Den nye diktboken av Khaleda Froaghs belyser flere sider av flukt, kritikk av makthavere, sorg over tapt frihet og søken etter tilhørighet. Den påpeker også hvordan hennes poesi bygger bro mellom persisk litterær tradisjon og aktuelle samfunnsutfordringer, spesielt i skjæringspunktet mellom Afghanistan og Norge. Boka er skrevet parallelt på persisk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. 

«Bestemors bok»

Boken tar oss med på en reise fra Norge til Kosovo. Reisen går på flere flater - geografisk, språklig og emosjonelt.  Fortellingen beveger seg mellom fortid og nåtid, samt mellom ulike sosiale og kulturelle perspektiver. Boka er skrevet parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.

Les mer:

Flerspråklig leselyst - en feiring av morsmålsdagen | Nasjonalbiblioteket

MORSMÅLSDAGEN 2025 – morsmål.no

International Mother Language Day | United Nations 

Send e-post eller ring til oss for bestilling eller reservering. Vi hjelper deg gjerne.

Kilder (APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner og IMDi)

FN. Den internasjonale morsmålsdagen. (u.å.). Hentet 19. februar 2023, fra Den internasjonale morsmålsdagen

Froagh, K. (2024). Måne på flukt fra natta: Dikt = Mah garizan az shab. Aschehoug. Måne på flukt fra natta

Qaka, S. (2024). Bestemors bok: Dikt = Libri i gjyshes : poezi. Aschehoug. Bestemors bok = Libri i gjyshes

 

 

Samisk nasjonaldag og FNs dag om kjønnslemlestelse (2025)

Månedens anbefaling i IMDis bibliotek er dedikert samisk språk og litteratur i anledning samenes nasjoanldag 6. februar.

Samme dag markeres også FNs «Den internasjonale dagen mot kvinnelig kjønnslemlestelse». Målet er å styrke innsatsen for å eliminere praksisen. Se Ubah Adens innlegg i Klassekampen 06.02.2025 og innlegg i sykepleien.no. 

Null kjønnslemlestelse | Litteraturhuset

©Sandvika bibliotek 06.02.25

«Sameproblemet»

Marie Egmo har nylig blitt mor for første gang og bor i Frankrike, langt fra sine samiske røtter. Da hennes áhkku (mormor) dør, er Marie den eneste i familien som ikke merker en indre forandring. Hun reiser hjem til Finnmark, forlater datteren og samboeren, og bestemmer seg underveis for å skrive àhkkuens historie.

Gjennom denne fortellingen utforsker Marie livene til Kvinnene i familien- oldemor, mormoren, moren og seg selv- og hvordan undertrykkelse har formet deres liv.

Sameproblemet er en sterk roman om samisk identitet, kultur, språk og arv.

 

«Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap»

Harrieth Aira har gjennomført et forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, spesielt fokusert på etterkrigstiden, for å undersøke politisk deltakelse og innflytelse blant lulesamiske kvinner. Prosjektet, som pågikk fra 2016 til 2022, tar opp spørsmål om lulesamiske kvinners medborgeskap, deres posisjon i hverdagsliv og samfunnsarbeid. Boken drøfter viktige temaer som likestilling, demokrati og innflytelse, og søker å besvare spørsmål om lulesamiske kvinners deltakelse i samfunnet.

«Straff»

På 1950-tallet blir reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten tvunget fra familiene sine til nomadeskolen, der samisk er forbudt og straff brukes. Tretti år sene møter de husmoren igjen, og gamle sår blir revet opp «Straff» utforsker konsekvensene av den svenske statens svik mot samene gjennom generasjoner, med tap av språk og familiebånd som sentrale temaer.

«Stjålet»

Følger ni år gamle Elsa, som blir vitne til en brutal hendelse da en mann dreper reinkalven hennes. Hun blir truet til taushet, og denne opplevelsen preger hennes dypt, ettersom hun innser det sterke hatet retter mot hennes samiske bakgrunn.

Familien og slekten hennes kjemper for rettferdighet i et samfunn der samiske rettigheter blir ignorert og forbrytelser mot reindrift sjelden etterforskes.

Boken skildrer et Sverige der dype spenninger mellom samer og majoritetsbefolkningen skaper konflikt og bitterhet som går i arv. Stjålet er en fortelling om identitet, tilhørighet og kamper for å bevare både kultur og verdighet i møte med diskriminering og hat.

 

Les mer:

Når tausheten brytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn. - NKVTS

Samisk medvirkning i en norsk fylkeskommune etter 40 år med rettighetskamp | Nytt Norsk Tidsskrift 

Send e-post eller ring til oss for bestilling eller reservering. Vi hjelper deg gjerne.

Kilder (APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner​ og IMDi)

Nedrejord, K. (2024). Sameproblemet. Forlaget oktober. Sameproblemet.

Aira, H. (2023). Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap. Orkana akademisk. Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse. En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap – Orkana Forlag

 

Laestadius, A.-H. (2024). Straff (Bd. 2). Aschehoug. Straff.

 

Laestadius, A.-H. (2022). Stjålet (Bd. 1). Aschehoug. Stjålet.

Å krysse grenser : flyktninger forteller (2024)

Lillehammer museums venner 2024

I regi av Lillehammer museums venner (LMV) og i samarbeid med Nansenskolen og andre i og rundt LiLllehammer, ble bokprosjektet Å krysse grenser en realitet i løpet av 2024.
Resultatet er blitt en solid bok i dobbel forstand. Denne kilotunge boken er ikke noe du så lett tar i veska. Innholdet er tilsvarende solid og bærer preg av gode forteller- og formidlingsevner. Leseren tas med inn i ulike perspektiver fra både flukten og innsikt i oppbyggingen av et nytt liv og dels ny identitet i dette nye landet. Tekstene viser en grunnleggende tillit mellom dem som skriver/forteller egen historie og den som er med som medformidler. Innholdet bærer preg av et godt stykke arbeid i alle faser av utgivelsen.

Ulempen er at noen av tekstene noe lange og boka fysisk for tung. Tekstene og enkeltfortellingene kunne romme en hel bok i seg, så dette å klare å kutte i en persons livsberetning forstår jeg har vært vanskelig. Litt mindre utmalende innhold ville likevel vært en fordel. Historiene er så sterke i seg at vi forstår mye mellom linjene.

Et stort pluss ved boka er helheten. Både de ulike personenes unike stemmer og bredden i både deres bakgrunn, både geografisk, kulturelt og i kjønn og alder. Balansen mellom den livsfarlige flukten fra krigssituasjoner og ulike fluktruter inkludert svært kummerlige forhold i flyktningleire og fortellerstilen i sindige ordelag fra Innlandet fungerer godt. 

De 37 flyktninger som deler sine historier er bosatt i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringsaker. Alderen spenner fra 22 til 74 og disse 18 ulike opprinnelseslandene/områdene: Vietnam, Kurdistan (Iran), Eritrea, Bosnia, Sierra Leone, Somalia, Myanmar, Serbia, Afghanistan, Palestina, Etiopia, Kurdistan / Syria, Øst-Kurdistan, Iran, Egypt, Kongo, Ukraina, Øst-Turkistan.

Bokprosjektet ble støttet med en sum fra kommunens integreringsmidler til frivillige organisasjoner som del av IMDis tilskuddsmidler.

Boka kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket og ellers skaffes via bokhandelen (som Ark og Norli) eller direkte fra LMV.

Vi markerer Frivillighetens dag 5. desember

Den 5. desember er FNs internasjonale dag for frivillighet. Dagen er en god anledning til å takke alle de frivillige rundt om i landet og internasjonalt, og sette fokus på de frivillige organisasjonene. 

©Frivillighet Norge / Birgitte Heneide

Avdeling oppvekst og frivillighet i IMDi markerer 5. desember i sosiale medier og ved å ha en fysisk stand i Tollbugata 20. Der vil det bli vist filmer fra organisasjoner som har mottatt tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Disse filmene ligger ute på nettsiden:
 Lær fra andre | IMDi

Frivillighet er en viktig del av det norske samfunnet
og har en samfunnsmessig positiv virkning, som et slags lim i samfunnsbyggingen. Frivillighet bidrar også inn på flere områder slik som kulturliv, humanitære tjenester og idrettslag.

Kilder:

Frivillighetens dag. (2024, november 28). Frivillighet Norge. Frivillighetens dag | Frivillighet Norge

Digital inkludering - beste praksis for veiledning av minoritetsspråklige (2024)

©istock-photos

Den 7. november arrangerer KS, Hk-Dir, Fylkesbibliotekene i Akershus, Østfold og Buskerud nettverksseminaret om digital inkludering. Hovedtema: inkludering digitalt av minoritetsspråklige.

"Et nasjonalt arrangement og målgruppen er ansatte i offentlig sektor som jobber med veiledning og som har erfaringer med digital inkludering."

Hovedtemaet er: Beste praksis – digital veiledning for minoritetsspråklige 

Innlegg fra flere ulike aktører - en statlig del (IMDi, Hk-dir, DigDir), kommunale og regionale prosjekter (Alna/Bjerke i Oslo, Bærum, Larvik, Holmestrand). Mangfold i arbeidslivet forteller fra frivillighetssiden om hvordan de rigger og formidler digitale ferdigheter.

Referanse til rapportene: Nyankomne flyktningers digitale hverdag (Proba, 2022) + Var det oppskriften som manglet? (Fafo, 2024)

Samlingen på Bekkestua er en frittstående fortsettelse av Erfaringssamling om digital inkludering (27.-28.05.24).