Hvor skal du i helga? (2025)

©Cappelen Damm forskning 2025

Boken med undertittel : en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole er en praktisk del av forskingsprosjektet FAITHED. Det tverrfaglige prosjektet har samlet et omfattende datamateriale fra offentlig skole, moskéer og katolske kirker.

Forskerne har snakket med både elever, lærere og ledere i ulike trossamfunn og har sett på hvilke metoder, organisering og materiell de enkelte bruker. Målet er å formidle forskningsbasert kunnskap med hovedmålgruppen lærere og lærerstudenter. Det er mange elever som deltar i ulike trosopplæringer utenfor den offentlige skolen. Viktig for lærere og andre som møter barn og unge kan bedre forstå dem og hvilke ressurser de besitter. 

Boken kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - annen litteratur om unge og religiøsitet finnes også der.

Sjef i eget liv - ny handlingsplan mot NSK og æresmotivert vold (2025)

Den 26. mai ble den nyeste handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold lansert "Sjef i eget liv". Bak står 8 departement: AID, BFD, HOD, JD, KDD, KD, KUD og UD.

Planen er kort og konsis og gir en oversiktlig inngang til vedtatte tiltak. Innsatsområdene er delt i 4: rettsvern, forebygging, kompetanseheving og ufrivillige utenlandsopphold.

Her finner du også en oversikt over hvem du kan kontakte som både privatperson og ulike virksomheter. Nettressurser, aktuelle tiltak i "Trygghet for alle", anmodningsvedtak og relevant litteratur.

IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har mye kunnskap både gjennom fagpersoner og -litteratur. Ta kontakt hvis du ønsker kontakt om dette.

Unge og utdanning mot 2050 (2025)

Fagseminar om "Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?" 23. mai 2025.Hvordan kan vi "matche" unges evner og interesser med det framtidige arbeidslivet?

SSBs rapport "Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050 – SSB" (Lars Kirkebøen

Aldersdreining i befolkningen vet vi allerede i 2025 at demografien endres. Allerede en knapphet på helsepersonell, som også er et politisk spørsmål. Utvikle og gjøre nytte av teknologisk utvikling slik at vi klarer å tilpasse arbeidskraft til samfunnets behov. Innvandrere, arbeidsinnvandrere, barn og unge med minoritetsbakgrunn ble ikke nevnt særskilt. IMDi har ulike FoU-prosjekter som følger opp barn, unge, utdanning mv spesielt. Samt om parallellsamfunn og det større samfunnsoppdraget om forebygging av kriminalitet og utenforskap.

Hk-dir (Sveinung Skule)

Umulig å tilpasse fullt ut samfunnets behov for utdanning, et viss forskjell mellom utdanningstilbud og behov vil det være. Men at avstanden bør vi jobbe med for å minske.
1. De som står utenfor arbeidslivet - mangler kompetanse for å komme inn. Mangler sykepleiere, fagarbeidere i industrien og ansatte med IKT-kompetanse
NAVs ferske tall: 40 000 i manko i arbeidslivet allerede i 2025. Vanskelig å lage utdanninger til framtidige yrker eller fagretninger som ikke finnes.

OECD-rapporten (panelsamtale: Hk-dir, NHO, USN)

De som svarte på undersøkelsen: 45% av 15-år vet ikke hva de vil bli. Tilsvarende tall var 21% i 2015
Størst økning i de 3 gruppene, "høy og lav sosioøkonomisk tilknytning" samt dem i urbane strøk.
Mange ulike usikkerheter samtidig, både i verden og hva KI vil bety for dem.
God karriereveiledning er viktig for å støtte ungdommene, er den god nok i norsk skole i dag?
Er stort sett bra, men at det er rom for forbedringer i lys av konteksten som er anno 2025. Faget "Utdanningsvalg": lage tettere kontakt underveis mellom arbeids-/næringsliv og ungdommene.

Hva gjør vi med utenforskapet? NEETs og andre. Vi må bidra til å "snakke opp" mange flere yrker. NHO bruker kompetansebarometeret (februar/årlig), gjør også arbeid i yrkesopplæringsnemndene. Ta inn ungdommer på yrkesopplæring og arbeidspraksis er oppfordringen til bedrifter og virksomheter.
Frontfagsmodellen er med å stabilisere tilbud-etterspørsel i arbeidsmarkedet. Men det kan gjøre det vanskeligere "å selge inn" enkelte utdanninger (som lærere og sykepleiere).
Hvordan gi nøytral og kvalitetssikret veiledning til unge / dem i utdanningsløpet?

Flere språk - digital inkludering (2025)

Digitalt påfyll er en serie kompetanseseminarer for biblioteksektoren og andre som jobber med formidling. Den 22. mai var tema "Digital inkludering". Neste samling for Erfaringssamling for digital inkludering skjer 27.-28. oktober 2025 (sted: Lillestrøm).

20% av befolkningen regnes som digitalt sårbare. Barrieren BankID er en gjenganger. Som nyankomne eller flyktning og for andre med ulike andre fysiske og psykiske hinder blir du fort utestengt. Å få trygg hjelp er avgjørende.

Ressurspakke om digital inkludering og opplæring i bibliotek (Trøndelag fyb ved K. Storvig)

KS har undersøkt hva kommunene gjør og har av tilbud (mars 2025). Tallene viser at 63 % av kommunene har formalisert veiledning tilbud i digital kompetanse. Av disse tilbyr 84% veiledning og kurs i folkebibliotekene.

Digidel (Hk-dir ved T. Aas)

Utivet med flere ressurser på flere språk fra våren 2025. Materiell som er beregnet både for kursholder eller deg som enkeltbruker.
Egen del "Til deg som veileder"
KS, NAV, seniornett, NB, flere bibliotek, fylke- og ulike lokale folkebibliotek
Nettbanksimuleringen er laget på etterspørsel og er svært populær.

Digdir (ved S. Lindbøl)

Om tilskuddsordningen for etablering av kommunale opplæringstilbud og prioritering for tildeling. Dette er et tilskudd for oppstart av et tilbud. Nye kommuner og tilbud blir prioritert og en kommunal virksomhet må stå som søker. Søkeportalen går via Altinn.
Ny undersøkelse om befolkningens digitale ferdigheter vil skje høsten 2025 med planlagt publisering i 2026. 

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025