FNs bærekraftsmål - uke 17 - verdens bokdag 2025

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene i Norge og Skandinavia.
Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle - og gratis er ikke minst viktig i 2025.
Små og store arrangement over hele landet.

Flere seminarer som tematikken våren 2025:
Nasjonalbibliotekets "Det tredje stedet" (27.03.25)
Bibliotek, beredskap og demokrati (03.04.25)
Oppvekstprofiler (09.04.25)

Verdens bokdag markeres 23. april.
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Mye harde fakta i form av både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) her nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025

I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.

Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali

Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).

Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.

Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024

Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025

Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.

Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

Transsynlighet - 31. mars (2025)

©Klassekampen 2025

Transpersoner over hele verden berøres av politikken som føres fra USA. Det norske Utenriksdepartementet måtte fra uke 13 / 2025 endre reiseråd til "USA anerkjenner bare søkers kjønn ved fødsel". Internt i USA er flere sider ved "mangfold" under sterke angrep. For mange flyktninger og innvandrere er situasjonen svært tøff. Ikke minst direkte farlig i mange land og miljøer.
Faktakunnskap finnes tilgjengelig som eksempel i FN-systemet.
I år er det 10 år siden rapporten "Rett til rett kjønn" kom i Norge.

Transsynlighet

Utdrag av råd som deles gjennom Klassekampen 31. mars 2025 til å støtte for transpersoner i hverdagen. Fem råd for transsynlighet.

1. Vis aktiv støtte
2. Korrigér feilinformasjon - våg å utfordre transfobiske utsagn
3. Stem på partier som forsvarer transrettigheter og styrkede levekår
4. Respekter transpersoners navn og pronomen og støtt opp om dem du møter
5. Motvirk stillhet og støtt menneskerettighetene mot populisme (fra politikere)

[Reidar Schei Jessen, psykolog og forsker / Hans Heen Sikkeland, leder Bærum MDG]

Ulik litteratur finnes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket om tematikken, søk feks på LHBT.

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam R. Neverdal

I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".