Integrering og kontrakter - og øyet som ser (2025)

Boken til Almir Martin ønsker å se på det flere sider ved "manglende integrering" og risikoen for unges utenforskap. Det er viktig å ikke ha berøringsangst - noe som er en krevende øvelse. Det er derfor vi har forskning og kunnskapsbaser, og han ønsker å løfte fram dette i sin bok. Se også innlegg fra Sylo Taraku i Klassekampen 13.11.2025.: Likhetsidealets skyggeside

Han fikk også et innlegg her (08.11.25):
Innvandringsgapet politikerne nekter å se

©CappelenDamm2025

Flere kjente stemmer fra utgivelsen i 2001, "Svart på hvitt" (digital på norsk IP).
Ulike erfaringer som kan være et interessant bakteppe til noe av problematikken Martin tar opp.


Begge titler kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbibioteket

Demokrati som livs- og styreform (2025)

Mandag 10. november 2025 er IMDis årskonferanse - "Norske tilstander". For å bevare nettopp dette er DEMOKRATI og deltakelse sentralt. At hver og en som bor i Norge (eller er på besøk) skal ha nok egen innsikt og kunnskap om hva som er å delta i et demokrati. Demokratisk forståelse er også en del av Norges totalberedskap. Året 2026 er fremhevet som beredskapsåret. I kommunenes beredskapsplikt inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap.

Gellerup; et område med høye levekårsutfordringer.
Demokratisk vertskap, bibliotek - borger

Hva er demokrati? Demokratiworkshop (Norsk bibliotekforening, 07.11.25)

Styreform, trygg deltakelse, tillit, likhet innen rimelige grenser, fellesskap, medbestemmelse, grunnleggende rettigheter, ytringsfrihet og -trygghet, forståelse av retter og plikter, fellesinstitusjoner; skole, bibliotek, helseinstitusjoner. Referanser til Hal Koch (1945) som et utgangspunkt for dagens arbeid og faglig støtte til dagens demokratiutvikling og ivaretakelse.

En 50-talls bibliotekarer og bibliotekansatte bidro aktivt om demokrati i praksis, utfordring i 2025, hvordan nå ut til alle grupper. Unge, menn, marginaliserte voksne (arbeidsledighet, sykdom mv) og innvandrere ble nevnt som eksempler på personer og grupperinger må være oppmerksomme på at vi får med oss. "Voksne, kulturdamer er noe overrepresentert".
Eksempelvis er bibliotekenes fysiske plassering viktig for hvem som "stikker hodet inn". Et bibliotek i et kjøpesenter når mer bredde enn bibliotek i et kulturhus, kombinasjonsbibliotek, ulike fagbibliotek som ikke oppleves som åpne. IMDis bibliotek var på podiet som "stuntpanel" i å svare ut innmeldte demokratispørsmål fra bibliotek landet over.

God innledning fra Aarhus bibliotek ved Peter Jørgensen - en ekstra satsing for å nå hele befolkningen. 
Handling (tror på at det nytter) - Relasjoner (at noen tar i mot deg/villig til å lytte) - Stemning (at akkurat jeg har betydning, finne mening, del av samfunnet).
Ikke farlig å bruke humor - innspill og refleksjoner fra Degerfors bibliotek (Värmland) 👀.

©IMDi. Tony Sandset

Det rasifiserte glasstaket (07.11.25)

Nancy Lystad Herz - mangfoldsalibibet? Den synlige og selvlysende mangfoldsarbeideren.

Det er 40161 forskere i UH-sektoren per 2023 (SSB) (Tony Sandset, UiO, medisinsk fakultet). Av disse er 13 912 innvandrere, men bare 276 norskfødte med innvandrerforeldre, 25873 (øvrig befolkning). Hvorfor er det ikke høyere andel norskfødte? 

- Vi trenger både aktivister og diplomater for å forbedre mangfoldsamfunnet (Sumeet Singh Patpatia).


Kort fra to workshop/dialogmøter på samme dag som fra hver side berører tematikken "demokrati, medborgerskap og deltakelse".

FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025

Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser

Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).

Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering

Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne

Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag

Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.

Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"

Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk

Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina

Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)

“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 

Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag

Psykisk helse på jobben og i livet - verdensdagen (2025)

Styrk psykisk beredskap på jobb

 1. Gjør det trygt å være ærlig
    Si at tunge dager er greit. Start med deg selv – det åpner døra for andre.
 2. Gi beskjeder i god tid
    Klare avtaler gjør arbeidsdagen mer forutsigbar.
 3. Husk små pauser – ofte! 
    Korte pauser gir ny energi og bedre konsentrasjon.
 4. Inkluder psykisk helse i HMS-arbeidet
    Snakk om stress og uenigheter som en naturlig del av arbeidshverdagen.
 5. Vær en støttespiller
    Spør og lytt – uten å komme med løsninger.
 6. Gi anerkjennelse
    Et «bra jobba» gir mer enn du tror.
 7. Sett grenser – og respekter dem
    Oppmuntre til pauser, fritid og skjermfri tid.
 8. Bygg fellesskap med små grep
    Del erfaringer, husk å feire milepæler og gjør noe hyggelig sammen.
 9. Vis hvor du kan få hjelp
    Gjør det enkelt å finne informasjon om HR, verneombud og hjelpetelefoner.
10. Øk kunnskapen – gi trygghet
    Gi ansatte og ledere opplæring i psykisk helse. 

Verdensdagen for psykisk helse

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)

IMDi deltar og feirer “det frie ord” i årets Forbudte bøker-uke (06.-12. oktober). Åpningen på UiO, HumSam ble vakkert innrammet med korsang og ordene “Din tanke er fri” (Alf Cranner, 1985). 

Tisdel, Voldner, Almadani 06.10.2025

Panelet fra åpningen av Forbudte bøker-uka 2025 på UiO. Innsikt, erfaringer og refleksjoner fra Fribyforfatter Wesam Almadani, Michelle A. Tisdel, forskningsbibliotekar og Helene H. Voldner fra Norsk bibliotekforening. Ytringsfrihet og fri presse og bokutgivelser er ingen selvfølge noe sted - ei heller på norsk jord.

Minister Lubna Jaffery understreket i åpningstalen vårt felles ansvar for å ivareta ytringsrommet og den nye strategien. Tankevekkende innlegg fra Tore Rem, direktør for demokrati på UiO, Ann-Margi Austenå (Norske PEN) før panelet bidro 

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket deler mer enn 5200 unike fagbøker innen feltet integrering og samlingen teller 12 000 titler. En av fagbøkene som har vært mest etterspurt gjennom mange år er “There ain't no black in the Union Jack: The Cultural Politics of Race and Nation” (Paul Gilroy, 1987).

I bibliotekets vil du finne titler som er underlagt forbud eller restriksjoner andre steder. Både i verden for øvrig og ved enkelte institusjoner som religiøse privatskoler også i Norge.

Tenk også Tid til ti – et kostholdsråd for hjernen - Stiftelsen Lese.

Fakta om Forbudte bøker 2025

Mer enn 570 bibliotek, forlag og organisasjoner er med i årets “Forbudte bøker”-uke. "Banned books week"startet i USA tilbake i 1982. I Skandinavia var Sverige og svenske PEN i front, fra norsk side i fullt monn etter initiativ fra UiO. Fra 2025 er Fritt Ord, Norske PEN og Norsk bibliotekforening også med.

Ytringsberedskap - Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte - regjeringen.no (Kultur- og likestillingsdepartementet)

Wesam Almadani, Michelle Tisdel, Helene Voldner.