Det kunnskapsbaserte barnevernet som strategi og praksis (2014)

av Hilde Hatleskog Zeiner
I: Tidsskrift for velferdsforskning, vol 17, nr 1/2014

Hovedfunnet i artikkelen er at evidensforståelsen er snever og toppstyrt. I utgangspunktet ble en vid forståelse av slik kunnskap og profesjonsutøvelse redusert til bruk og evaluering av manualbaserte metoder. I praksis kan barnevernansatte oppleve denne kunnskapen som lite relevant for deres daglige arbeid. En forklaring kan være
at evidensbasering av barnevernet i liten grad er utviklet i dialog med utdanningsinstitusjonene og profesjonsutøverne.

 

Barnevernsbarna - hvordan går det med dem?
Les mer i rapporten "Barnevern i Norge 1990 - 2010"

Her viser resultatene hvor viktig det er å følge barn og unge med barnevernserfaring over mange år. Det er av betydning for videre livsløp hvorfor det i sin tid ble iverksatt tiltak eller hva slags tiltak de unge voksne har mottatt. Videre om de er kvinner eller menn, om de har fått ettervern, eller om de har innvandrerbakgrunn.

Kan lastes ned fra HiOAs nettsider.

Fakta: 

Forvaltningsreformen i barnevernet framhevet spørsmålet om evidens. Artikkelen til Zeiner skiller mellom en snever og en utvidet evidensforståelse, og spør hvilken forståelse av dette som preger barnevernfeltet.

Les mer i NOU 2009:08. Kompetanseutvikling i barnevernet
Og i lovforslaget som senere ble vedtatt i Stortinget: Prop. 106L Endringer i barnevernloven