av Beatrice Halsaa og Anne Hellum
Universitetsforlaget, 2010
I lys av debatten som pågår i Norge og Europa for øvrig om det multikulturelle, minner vi om denne boken som gir en god grunnanalyse av situasjonen. Kjente forskere; filosofer, jurister, teologer, økonomer og antropologer viser hvordan økt mobilitet av mennesker, rettsoppfatninger og økonomisk virksomhet setter rettferdighetsbegrepet under press.
 |
| Boken kan lånes i Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket |
Lorenz Khazalehs omtale av boken(http://culcom.uio.no/nyheter/2010/rettferdighet.html gjengis her i sin helhet)
Filosofer, jurister, teologer, økonomer og antropologer viser i Culcoms femte utgivelse hvordan økt mobilitet av mennesker, rettsoppfatninger og økonomisk virksomhet setter rettferdighetsbegrepet under press. Bidragsyterne diskuterer både aktuelle spørsmål som hijab-forbudet i Frankrike og store tidsløse spørsmål som “Finnes det universelle oppfatninger om hva som er rettferdig?” Rettferdighet er et begrep som ifølge Andreas Føllesdal ikke har hatt mye plass innen norsk velferdsforskning.
Filosofer, jurister, teologer, økonomer og antropologer viser i Culcoms femte utgivelse hvordan økt mobilitet av mennesker, rettsoppfatninger og økonomisk virksomhet setter rettferdighetsbegrepet under press. Bidragsyterne diskuterer både aktuelle spørsmål som hijab-forbudet i Frankrike og store tidsløse spørsmål som “Finnes det universelle oppfatninger om hva som er rettferdig?” Rettferdighet er et begrep som ifølge Andreas Føllesdal ikke har hatt mye plass innen norsk velferdsforskning.
Flere innlegg drøfter kosmopolitiske rettferdighetsforståelser. Ikke uten grunn. For eksempel skaper dagens måte å håndtere migrasjon på millioner av nærmest rettighetsløse personer: Statløse, flyktninger og asylsøkere. Bør ikke medlemskap i et politisk fellesskap gjøres til en menneskerettighet som gjelder for alle, uavhengig av deres nasjonalitet? Og burde ikke grunnleggende rettigheter - slik blant annet filosofene Martha Nussbaum og Seyla Benhabib foreslår - gjelde for mennesker som verdensborgere og ikke som statsborgere? Hvordan i så fall, spør Odin Lysaker, kunne en slik kosmopolitisk rettferdighetsteori begrunnes? Et annet eksempel er retten til et familieliv for migranter.
Merete Havre Meidell drøfter en høyesterettsdom fra 30. mai 2009. En tobarnsmor, som har bodd i Norge i 13 år, ble utvist til Den dominikanske republikk. Som i flere andre utvisningssaker ligger den straffbare handlingen langt tilbake i tid (tatt for et tyveri på 5.000 kroner i 1996) og det var snakk om et engangstilfelle. Kvinnen manglet bosetningstillatelse og ble utvist. Hun kunne ikke komme tilbake til Norge i sitt eget navn og forfalsket derfor papirer. Så giftet hun seg med en norsk statsborger og fikk to barn. Utvisning kommer, for utlendinger, i tillegg til den ordinære straffen. Er denne forskjellsbehandlingen rettferdig? Hvordan, spør juristen, kan det forsvares at minoritetsbarn skal måtte tåle den belastning det er ikke å vokse opp med en av sine foreldre? Står statens ønske om å statuere et eksempel (“Norge skal ikke bli et fristed for kriminelle utlendinger”) i et rimelig forhold til belastningen barna utsettes for? […]
Av Publisert 6. feb. 2010 22:40,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar